Kjersti Andvig

Kjersti Andvig er en norsk kunstner som lenge har jobbet med et prosjekt rundt temaet dødsdom. Hun har blant annet vært i kontakt med en dødsdømt, skrevet bok om temaet og laget en strikket installasjon av en giljotin. Hun er spesielt kjente for det sistnevnte kunstverket.

Men hvorfor strikket Kjersti Andvig en giljotin? Strikking er noe vi sammenligner med noe som er varmt og koselig, men Kjersti Andvig strikket denne giljotinen i garn for å vise en uhyggelig sannhet. Hun har også valgt en rød farge, for å symbolisere blod, som vi forbinner med giljotiner. Hun strikket denne giljotinen for å fremme sin meining om dødsstraff, nemlig at hun er imot at staten har lov til å ta livet på en person, til tross for at denne personen har tatt noen andres liv. Med denne installasjonen så er det også en banner hvor det står ”Coupez Leur la Tête” som betyr ”kapp av dem hode”. Dette blei ropt ut av kvinner mens de satt og strikket. Dette er kanskje den største grunnen til at hun valgte å strikke installasjonen.

Om en vet noe om historien til giljoner som metode for dødsstraff så kan vi se en klar sammenheng. Forbindelsen mellom dette verket og den franske revolusjonen er at giljotiner var den eneste lovlige henrettelsesmåten i Frankriket etter den franske revolusjonen. Før den franske revolusjonen så var det avgjørende hvor du var på den sosiale range, for hvilken måte du blei henrettet. Som regel så fikk de fattige en lang og smertefull henrettelse, mens de i overklassen fikk en human og rask henrettelse. Men med den franske revolusjon kom det demokratiske mottoet ”Frihet, likhet og brorskap”, og med dette kom tanken om at alle skulle bli stilt på lik linje, og dermed også bli henrettet på lik linje, uansett hvor du sto på den sosiale rangen. Derfor blei giljotinen den eneste lovlige henrettelsesmåten i Frankriket, fordi det var denne som var mest human og minst smertefull for offeret. Dødsstraff blei avskaffet i Frankriket i 1981, av den daværende presidenten Mitterand.

Dette verket kan bli sett på som politisk kunst fordi det er kunst som fremmer en politisk meining. Gjennom denne strikkede installasjonen så viser hun hva hun meiner om dødsstraff. "Den unge kunstneren har viet seg til noe som har med selve livet å gjøre - til kampen mot dødsstraffen," sa Jonas Gahr Støre om den sterkt politisk engasjerte kunstneren. Om en ser på andre verk som hun har lagt så ser vi igjen at hun er svært samfunnskritisk.

Eg synes kanskje at kunst kan misstolkes om en ikke vet historien bak kunstverket. Men eg tolker dette verket som en illustrasjon på hvor vannvittig det var når offentlige henrettelser blei så å si gjort om til underholdning.