Rene Magritte ble født i Belgia i 1898. Som 12-åring begynte han å male, og viste allerede da at han hadde talent. I ung alder opplevde Magritte at moren tok selvmord, og dette preget mye av det han malte. Han gikk på kunstskole for å bli maler, og i 1922 giftet han seg med Georgette Berger. På denne tiden fikk han øynene opp for den kjente surrealisten Giorgia de Chirico og kunsten hans, og fant ut at han ville male bilder som lignet stilen hans. Han malte sitt første surrealistiske bilde i 1926.
"My painting is visible images which conceal nothing; they evoke mystery and, indeed, when one sees one of my pictures, one asks oneself this simple question 'What does that mean'? It does not mean anything, because mystery means nothing either, it is unknowable."
Personlig så synes jeg at mange av hans verk er veldig stillige, som for eksempel det første bilde hvor det regner menn i dress. Det er nok favorittbilde mitt av Rene Magritte.
Men mange av hans verk også for absurde for min stil, som for eksempel det andre bilde, hvor kroppen utgjør de forskjellige delene i ansiktet. Det blir for sykt for min smak, men hver sin smak, heldigvis.
Surrealisme er en kulturell bevegelse og kunstnerisk stil som ble grunnlagt av den franske surrealisten André Breton i 1924. André Breton skrev ”surrealistiske manifest”. Gjennom ”surrealistiske manifest” beskriver Breton ”umiddelbar absurditet”. Han meinte at en persons underbevissthet, gjerne drømmer osv, burde bli inspirasjonen til motiver i kunst fordi det da forteller om det indre i en person, det som faktisk er virkelig. Han meinte at alt av tanker og ideer skulle få fritt spillerom, og ikke bli hemmet av for eksempel fornuft og normer. Det er derfor mange av kunstverkene innenfor surrealisme er veldig absurde og urealistiske. Gjennom denne tankegangen til Breton så blei surrealismen til. Selve ordet surrealisme betyr ”utover realiteten” og er en retning der en bruker visuelle bilder fra underbevissthets sinn for å skape kunst. Denne bevegelsen startet først i Europa, med Paris som hovedsenter. En kan gjerne si at denne bevegelsen er en viderebygging på dadaisme, som var en kulturell bevegelse som påvirket kunstnere og forfattere i tiden rundt første verdenskrig.
Første verdenskrig må nevnes for å fortelle om grunnen til at surrealismen oppsto. Denne krigen blir sett på som en av de blodigste krigene som har blitt utkjempet i Europa, og det var mye nød og elendighet årene etter at krigen hadde tatt slutt i 1918. Denne bevegelsen oppsto som sagt i 1920 årene, altså i de tunge etterkrigsårene. For kunstnerne på denne tiden var det ikke ideelt å male flotte og praktfulle kunstverk, når alt rundt dem var ødelagt og nedbrutt. Dermed oppsto tanken om å skape noe som fikk frem følelsene og tankene de virkelig hadde om alt som skjedde og hadde skjedd rundt dem. De blei rett og slett opptatt av å gjenskape følelser gjennom maleri og bilder osv. Og nettopp på grunn av at det akkurat hadde vært krig, så forbinner en gjerne surrealismen med det å føle seg ensom, redd eller andre negative følelser. Ofte så blir disse følelsene fremstilt på en veldig absurd måte i surrealismen.
Denne bevegelsen var svært påvirket av det psykoanalytiske arbeidet til Sigmund Freud. Freuds tanker om at underbevisstheten var bilden til inspirasjon spilte en stor rolle for surrealismen.
Det som kanskje vekker mest diskusjon rundt surrealsime, er at innenfor surrealisme så er det ikke noe grense mellom hva som er kunst og hva som ikke er kunst. Et eksempel på dette er å sette et sykkelhjul oppå en krakk, eller å stille ut en pissoar, sånn som Marcel Duchamp har gjort. Synes du dette er kunst?
Noen av de største kunstnerne av det 20. århundre ble involvert i den surrealistiske bevegelsen, som for eksempel Giorgio de Chirico, Salvador Dali, Man Ray og René Magritte.
Salvador Dali blir sett på som den største og mest kjente surrealisten i verden.
Maleriet ”skrik” er et av Edvard Munch største verk. Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Maleriet blei malt i 1893 og er et 91x 73,5 cm stort oljemaleri.
Denotativ analyse av ”Skrik”
I maleriet ”Skrik” ser vi en mann som står på en bro. Han holder en hånd på hver side av hodet, og gisper, eller skriker mest sannsynlig, ut ifra tittelen. Det er også to personer lengre bag på broen, men disse er ikke like tydelige som personen fremst i bilde. Disse to personene, samt broens utforming, skaper den sterkeste dybden i bilde. Bilde er ikke malt helt realistisk, men det har blitt abstrahert, både landskapet, broen og menneskene. Dette ser en spesielt på hovedpersonen i bildet, som har en litt slangeaktig form og bevegelse.
Det er både brukt kalde og varme farger i maleriet og dette skaper dybde i bilde. Når du ser på bilde og ser hvordan fargene er brukt, så får du en følelse av at det er solnedgang eller soloppgang. De kalde fargene er brukt i vannet, personen og i resten av landskapet. Små fargestreker av gul og rød i det blåe gjør at den blåe fargen ikke blir for dominant, men skaper en fin balanse.
Lyset i bilde kommer bra solen, som kaster lys over landskapet og broen, noe som vi ser spesielt på rekkverket på broen. Munch har formet landskapet på en veldig myk måte, med naturlige linjer. Hver linje snegler seg rundt en ny linje, og gjør at selve landskapet får bevegelse. Broen er mer konstruert og mekanisk, og bryter derfor med de myke linjene i landskapet. Dette strammer opp bildet og hindrer det til å bli rotete. Munch har vert klok når han har utarbeidet denne komposisjonen, og har blandet det stramme og mekaniske, med det naturalistiske og myke. Sammen med fargene så skaper dette en spennende komposisjon og et interessant bilde.
Dette bildet er malt i ekspresjonistisk malerstil, en malerstil som har som poeng å fremme følelser gjennom malerier.
Konnotativ analyse av ”Skrik”
Gjennom landskapets utforming så får jeg en følelse av kaos og forvirring, med de myke linjene som bølger seg rundt og gjør skille mellom vann og land uklart. Men det som skaper mest følelser i bilde er hovedpersonen som skriker. Jeg greier ikke å la være å bli påvirket av de følelsene som denne personen skaper. Gjennom ansiktsutrykket så får jeg en følelse av angst og skrekk. Alt rundt, som bruken av fargene osv forsterker denne følelsen som personen gir meg. Komposisjonen gjør at personen og det den utrykker blir hovedfokuset i bildet, mens det rundt kommer etter og hjelper personen til å fremheve følelsen av angst og skrekk.
Viss en studerer personen veldig nøye, så kan en se at han ser ned i venstre hjørne av bilde. Kanskje er det noe som skaper denne frykten og angsten, som ikke er med i bilde? Kanskje er det noe personen ser, som ikke vi ser? Denne tanken skaper vertfall en nysgjerrighet
hos meg, og gjør bilde enda mer interessant, nettopp fordi Munch har valgt å ikke la det som skremmer personen være en del av bilde.
Etter å ha sett mange av Munchs malerier så vet jeg med sikkerhet at han kan male mye finer og mer realistisk enn dette, om han vil. Derfor tenker jeg at det er ikke dette han vil få frem, at han er god å male, for det har han allerede bevist. Jeg tror selv at han prøver å få frem en følelse, mer en å gjenskape en realistisk scene. For han i dette bilde så er det viktigste å få frem det indre, mer en det ytre. Nettopp angst og skrek.
Fargene i maleriet er som sagt med på å skape denne angsten og skrekken. En rød soloppgang er et gammelt symbol på at det har vært mye blod og elendighet, og det er nok derfor Munch har valgt å bruke så mye rødt i soloppgangen.
Dette maleriet har fanget min oppmerksomhet fra første gang jeg så det, og etter å ha analysert maleriet så ble jeg bare mer og mer interessert. Derfor satte jeg i gang å undersøke bilde nærmere med å søke rundt på nettet på forskjellige sider. Og dette resulterte i noe jeg syntes var svært interessant. Det viste seg nemlig at Munch skrev dagbok, og i dagboken hans står det noe som kan forbindes med dette maleriet:
”Jeg gik bortover veien med to venner-
solen gik ned-
Jeg følte som et pust af vemod-
Himmelen blev pludselig blodig rød-
Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden-
så ut over de flammende skyerne som blod og sværd
over den blåsvarte fjord og by-
Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angst –
og jeg følte som et stort uendeligt skrik gennem naturen”.
Dette fikk meg til å tro at personen som skriker, er Munch selv, og at denne scenen i maleriet er en scene fra en virkelig hendelse i Munch’s liv, som vi vet er fakta i mange av hans andre malerier. Kanskje dette maleriet er et maleri av en episode der han selv har følt angst, og for å greie å komme over denne episoden så valgte han å male det?
Dette er mine tanker og min tolkning, kanskje noen har en annen oppfatning?
Her er bare en liten interessant ting å se på som læreren gjorde meg oppmerksom på, nemlig likheten mellom Natalie Holland's maleri "Girl whit Stout" og Leonardo Da Vinci's maleri "Lady with an Armine"
På dette bilde ser vi en kvinne i bare trusen, og to menn, en på hver side av kvinnen. De er iført en grønn drakt, i motsetning til den lille trusen til kvinnen. Kvinnen har langt lyst hår, fine pupper, smal midje, flat mage, lange tynne armer og bein, og et pent ansikt. Altså har denne kvinne drømmekroppen til så å si alle kvinner. Kvinnen kan virke litt stiv, og du får et inntrykk av at hun kanskje ser litt ut som ei utstillingsdukke. Bakgrunnen er abstrakt, for å ikke ta fokuset vekk på kvinnen.
Dette bildet heter ”Creation”, er det noen så har noen tanker om hvorfor titelen er som den er? Hva tror dere Holland prøver å få frem i dette bildet?
Mennene som står å holder kvinnen, er kirurger. Og hva er vel ikke mer normalt i dag en kirurgi? Kosmetisk kirurgi har blitt så utrolig vanlig i vår tidsalder, og antallet kvinnelige ”brukere” bare stiger og har blitt til en stor debatt. Kvinnen på bilde er perfekt, og ligne faktisk på barbie. Hun er rett og slett en levende barbie, som har blitt formet perfekt av kirurger, istedenfor å beholde det naturlige utseende. Du kan se at alt ved henne, spesielt formen på brystene, ikke er blitt formet av Gud, men av kirurger. Bildets navn ”Creation” sier utrolig mye om bilde. Hun er blitt skapt av disse to mennene. Kvinnen blir rett og slett presentert som deres verk.
Akkurat gjennom slike verk så kommenterer Holland viktige samfunnsdebatter, og hun har like verk som tilhører alle slags samfunnsdebatter, som for eksempel selvskading.
Jeg synes Holland forklarer bilde sitt godt med disse ordene: ”Før oppfinnelsen av kosmetisk kirurgi, kunne bare Gud skape et menneske - i sitt eget bilde. Nå, med hjelp av moderne teknologi, kan vi lage vårt eget bilde. I vår «gudløse alder" har vi opprettet en ny Gud og han er oss. Vårt bilde kan leveres av plastiske kirurger, og vi kan velge det mest fordelaktige utseende. Hvorfor det er så populært å se ut akkurat som en viss dukke, er enda et spørsmål.”
For å se flere slike maleri, anbefaler jeg deg til å ta en titt innom hennes egen hjemmeside.
Natalie holland er en norsk/russisk samtidskunstner født 6. april 1962 i St.Petersburg i Russland. Natalie Holland er en kunstner som tar tak i vår tids problem og samfunnsdebatter og gir de et ansikt gjennom sine naturalistiske maleri.
I 1981, då Natalie holland var 19år, så giftet moren seg med en norsk mann, og de flyttet til Norge. Her giftet også hun seg med en nordmann, og har bodd i Norge siden. I Norge begynte hun å undervise i musikk, og maling blei bare en hobby i fritiden.
Men ting forandret seg i 1990, da hun møtte den norske kunstneren Odd Nerdrum. Han så noe av det hun hadde malt, og syntes det var veldig spennende, kanskje mye fordi hun også har veldig kontroversielle motiv, akkurat som han. Så hun blei invitert til atelieret hans, og det endte med at Holland gikk to år i læretid fra 1990-1992 hos Odd Nerdrum. Her lærte hun utrolig mye av han, noe som en kan se i maleriene hennes.
Hu blei for alvor oppdaga gjennom hjemmesiden hennes, av noen amerikanere som blei veldig interesserte i maleriene. Så hu sendte over noen av maleriene, og de solgte godt i USA. Og utifra dette er hun blitt så kjent og dyktig som hun er i dag. Besøk Natalie Holland's hjemmeside
Natalie Hollands motiv er ofte veldig kontroversielle og vekke som regel oppsikt og diskusjon.
Hun er en kunstner som bruker hyperrealisme i maleriene sine. Kjennetegnet for hyperrealisme er at kunstneren maler på en måte som får maleriet til å se ut som et høyoppløselig bilde.
I de mest kjente bildene så bruker hun oljemaling, men hun bruker også andre malingstyper og metoder i kunsten sin. Natalie Holland er mest kjent som portrettkunstner. Portrettet ”Agnes” er kanskje hennes mest kjente bilde, og dette bilde blei plukket ut til utstillingen Portrait Award 2009 på National Portrait Gallery i London.
Hennes stil, spesielt de tidligste bildene, har en veldig detaljert stil, og kan ofte sammenlignes med noen av 17. århundre største mestrene, særlig Rembrandt, Caravaggio og Velázquez. Her kan du se et selvportrett av Rembrandt og maleriet ”Girl with Stout” av Natalie Holland. Viss en sammenliget selvprotrette til Rembrandt fra 1700-tallet, og Hollands maleri fra vårs tid, så ser med fleire likhetstrekk. Et eksempel er at begge to er malt med oljemaling. Et annet er måten de er malt på, de er veldig realistiske. De er malt med myke overganger, og begge to har prøvd å male så likt som motivet i virkeligheten er. Den viktigste delen er hvordan begge to har brukt lys. Og lys, eller den virkningen som det skaper, var et veldig viktig trekk i barokkmalerier. Dette greier Holland på lik linje med Rembrandt, å skape kontrasten mellom lys og mørket på en behagelig måte. ”Girl with Stout” kan like gjerne ha blitt malt på Rembrandts tid, som i dag.
